2.Kong 20

På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier Herren: Du må ordne opp med din eiendom, for du skal dø; du får ikke leve lenger.»  2 Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og bad til Herren.  3 «Å, Herre,» sa han, «husk på at jeg har vandret trofast og helhjertet for ditt åsyn og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
     4 Jesaja var ennå ikke kommet ut av den midtre borggården før Herrens ord kom til ham igjen, og det lød så:  5 «Gå tilbake og si til Hiskia, fyrsten over mitt folk: Så sier Herren, din ættefar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Nå vil jeg gjøre deg frisk igjen. Om to dager kan du gå opp i Herrens hus.  6 Jeg legger enda femten år til din levetid. Jeg skal berge deg og denne byen fra assyrerkongens hånd. Og jeg vil verne byen for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.» 

Den her historien gjør virkelig inntrykk! Gud ombestemmer seg fordi han blir så rørt over Hiskias tårer og bønn. Og legg merke til hvor raskt Gud svarer (v.4)

Jeg tror på en Gud som hører bønn. En Gud som bryr seg om den enkelte. Det er ikke alltid vi opplever bønnesvar like raskt - det skal sies... I blant må vi øve på tålmodigheten. Andre ganger skjer det mirakel i ett øyeblikk. 

Hiskia fikk bønnesvaret raskt, men han måtte faktisk vente litt på miraklet. Også dette er en spennende del av denne historien.

 8 Hiskia spurte Jesaja: «Hva skal jeg ha til tegn på at Herren vil gjøre meg frisk igjen, så jeg kan gå opp i Herrens hus i overmorgen?»  9 Jesaja svarte: «Dette skal du ha til tegn fra Herren på at han vil gjøre det han har sagt: Skal skyggen på soluret gå ti streker fram eller ti streker tilbake?» 10 Hiskia sa: «Skyggen kan lett strekke seg ti streker fram. Nei, la den gå ti streker tilbake!» 11 Da ropte profeten Jesaja til Herren, og han lot skyggen gå ti streker tilbake på Akas’ solur, like langt som den før hadde gått fram.

Snakk om å få tegn?!  

Hiskia gjorde veldig mye bra, og han var utvilsomt elsket av Gud. 
Men jeg ble litt overrasket over slutten.

 16 Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør Herrens ord: 17 Det kommer en tid da alt som er i ditt slott, det som fedrene dine har samlet til denne dag, skal føres bort til Babylonia. Ingen ting skal bli tilbake, sier Herren. 18 De skal ta noen av sønnene dine, av dem som stammer fra deg, og gjøre dem til hoffmenn i babylonerkongens slott.» 19 Da sa Hiskia til Jesaja: «Godt er det ordet fra Herren som du har talt.» Han tenkte: «Det blir nok fred og trygghet så lenge jeg lever!»

Det viser hvilken tillit Hiskia hadde til Gud. Men jeg får også litt inntrykk av at han er likegyldig med hva som måtte hende etter hans død. Han får jo høre at sønnene står i fare. Hva gjør han med det? Jeg håper han også ber for sønnene sine :-)

Herre, i dag vil jeg takke for at Du bryr deg om oss, og hører våre bønner. Måtte jeg alltid hvile i at Du tar deg av meg og mine, uansett hva som måtte skje rundt oss.