Jer 48

I dagens profetkapittel er det Moabittene som får sin dom.. 

Det åpner med å fortelle smertene de går igjennom (det er krig) og fortsetter med å beskrive hvorfor det gikk så galt. 

De stolte på sitt gods og sine skatter (v.7) De viste hovmod for Herren (v.26) og holdt narr av Israel (v.27) Videre leser vi;

29 Vi har hørt om moabittenes stolthet,
hvor selvgode de er,
om deres overmot, stolthet og hovmod,
hvor overlegne de er i sjel og sinn. 
30 Jeg vet hvor frekke de er, sier Herren,
jeg kjenner deres tomme skryt.
Uredelige er de i alt de gjør.

De møter sin dom, men vi ser mer enn Guds vrede. Vi ser også Guds sorg og oppfordring til medfølelse for Moab.

16 Moabs undergang er nær,
raskt kommer ulykken over ham.
17 Ha medlidenhet med ham,
alle grannefolk omkring,
alle dere som kjenner hans navn.
Si: «Å, at den er brukket,

den sterke stav, det herlige septer!

31 Derfor jamrer jeg over Moab,
skriker for hele Moabs skyld
og sukker over mennene fra Kir-Heres.
32 Jeg gråter mer over deg

enn over Jaser, du vintre i Sibma.

Kapitlet avslutter med et håp for Moab

47 Men til sist, i dager som kommer,
skal jeg vende lagnaden for Moab,

lyder ordet fra Herren. 


Det er alltid vondt å lese alle dommene gjennom det gamle testamentet. Samtidig er det også godt å se at Guds opprinnelige tanke og ønske er det gode. Det smerter Gud å se ondskapen som ofte råder. 


Kjære Gud - i dag vil jeg takke for håpet du gir, midt i en strevsom hverdag. 
Tenk at Du selv kom til oss og ble vår redning. Vår frelse.

Johannes åpner sitt evangelie med å fortelle;
12 Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn. 13 De er ikke født av kjøtt og blod, ikke ved menneskers vilje og ikke ved manns vilje, men av Gud. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Gud har ikke bare gitt oss håp; HAN ER vårt håp. I dag vil jeg takke og lovsynge Gud for denne gaven.