Det første kapitlet har en klar melding til Baruk
2 Så sier Herren, Israels Gud, om deg, Baruk:
3 Du sier: «Ve meg!
Herren har lagt ny bekymring til min smerte.
Nå er jeg trett av å stønne,
jeg finner ikke hvile.»
4 Slik skal du tale til ham: Så sier Herren:
Det jeg har bygd, vil jeg rive ned,
og det jeg har plantet, rykker jeg opp;
dette skal skje over hele jorden.
5 Du trår etter store ting.
Men gjør ikke det!
For se, nå sender jeg ulykke
over alt som lever, sier Herren.
Men jeg lar deg beholde livet
alle steder hvor du ferdes.
Det ser ut til at Baruk stønnet over bekymring for materielle goder. Han hadde sine drømmer og higet etter mer. Jeg vil si at det er ganske naturlig, er det ikke...? Vi har vel alle våre drømmer og ønsker?
Men i blant tror jeg vi kan glemme hva som egentlig er det viktige og vesentlige. Baruk var i ferd med å miste mye - men siste setning er både en trøst og en vekker. "Jeg lar deg beholde livet, alle steder hvor du ferdes" LIVET
Kom til å tenke på hva Jesus sa, når han snakket om bekymring i Matt 6;25-34 "...er ikke livet mer enn maten, og kroppen mer enn klærne?" Det vanskelige er nok at det hele henger sammen :-) Men visst er det sant at selve LIVET er det viktige? Når Jesus snakker om bekymringen, så legger han vekt på livet og på Guds omsorg. Noe det ser ut til at Baruk får, midt i dette vanskelige.
I neste kapittel for Jeremia profetord til de andre folkene. Bl.a. Egypt
17. De skal kalle egypterkongen farao
«bråkmakeren som ikke aktet på tiden».
20 En prektig kvige er Egypt,
men en klegg fra nord slår seg ned på den.
21 Leiesoldatene i landet
ligner gjødde kalver,
de snur om og flykter sammen;
de holder ikke stand.
For ulykkesdagen er kommet for dem,
tiden da de kreves til regnskap.
Det er oppgjørets time... uunngåelige konsekvenser. Men også her, midt i det vanskelige, har de også Guds omsorg.
25 Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, sier: Nå vil jeg hjemsøke Amon fra No, farao og Egypt, landets guder og konger, både farao og dem som stoler på ham.
26 Jeg overgir dem til folk som står dem etter livet, til babylonerkongen Nebukadnesar og hans menn. Men siden skal de bygge og bo i landet som i fordums tid, lyder ordet fra Herren.
27 Frykt ikke, Jakob, min tjener,
mist ikke motet, Israel!
For jeg berger deg fra fjerne land,
din ætt fra landet hvor den er i fangenskap.
Jakob skal få ro igjen og leve trygt,
og ingen skal skremme ham.
Herre, det er nok mye vi ikke forstår av alt som skjer rundt oss. Hjelp meg Herre, til å fokusere rett, og ta vare på det som er viktig. Takk for din omsorg som varer gjennom alle ting og alle tider! Takk for at jeg kan få hvile i din omsorg - uansett hvordan jeg har det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar