Jer 43 og 44

Jeremia fortsetter å profetere i dagens kapitler, og budskapet er det samme som han har hatt gjennom mange kapitler nå. At de skal vende om til Gud, og at Han vil ta vare på dem om de overgir seg til Nebukadnesar.
Profetens ord er klare; å bli igjen i Juda, eller flykte til Egypt vil føre til død. 

Kap 43 åpner med overskriften "Hærførerne tar Jeremia med til Egypt" Nå vet Jeremia hva Gud har sagt om de som flykter til Egypt, men det virker ikke som Jeremia blir skremt av den grunn. Han er like trofast, og står for det han har sagt. Ja, han fortsetter med samme styrke å profetere Guds Ord.

Jeg plukker ut noen utvalgte vers for historien skyld, først fra kap 43;

1. Da Jeremia hadde avsluttet sin tale til folket og sagt dem alle de ord fra Herren deres Gud som Herren hadde sendt ham med, og som er gjengitt her, 2. da sa Asarja, Hosjajas sønn, og Johanan, Kareahs sønn, og alle de andre frekke mennene til Jeremia: «Det er løgn, det du sier! Herren vår Gud har ikke sendt deg for å si at vi ikke skal dra til Egypt og slå oss ned der.

 8. I Takpanhes kom Herrens ord til Jeremia, og det lød så: 9. Ta noen store steiner og grav dem ned i leiren på plassen foran inngangen til faraos hus i Takpanhes, i nærvær av noen menn fra Juda. 10. Og du skal si til dem: Så sier Herren....

(fra kap 44) 1. Dette er det ord som kom til Jeremia om alle judeerne som bodde i Egypt, i Migdol, Takpanhes, Nof og Patros:... Og nå sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så ondt mot dere selv at dere lar menn og kvinner, barn og spedbarn utryddes fra Juda så dere ikke skal ha en rest tilbake?

15. Da tok de til orde mot Jeremia, alle mennene som visste at deres kvinner tente offerild for andre guder, likeså alle kvinnene som stod der i en stor flokk, og hele folket som bodde i Egypt, i Patros. De sa: 16. «Det ordet du har talt til oss i Herrens navn, vil vi ikke høre på.    

20. Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og kvinnene, alle som hadde tatt til gjenmæle mot ham: 21. Herren kom i hu de ofringene dere drev på med i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, både dere og fedrene deres, kongene og stormennene deres og befolkningen i landet, og dette gikk Herren til hjertet.


Det er sterkt å lese om Jeremias utholdenhet og trofasthet. Han gir ikke opp på tross av all den motstand han møter. Jeg tror det må være fordi han henter sin styrke hos Gud. GUD er hans kilde, hvor han henter kraft og styrke. Han får det i alle fall ikke av folket han roper til. Men han mister visst ikke noe av å se dem heller. Det er DET som er så beundringsverdig.

Jeg vet at jeg lett lar meg påvirke av omstendighetene... 
Men jeg har også erfart hvor det er best å gå, om jeg trenger ny stryke og kraft :-) Herre, i dag vil jeg takke for denne kilden, takke for kraften jeg får av Deg. Måtte den være virksom i meg, hver dag. Ja, for hver dag har du ny kraft og ny nåde. Klag.3 sier;

22. Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. 23. Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet. 24. Jeg sier: Herren er min lodd, derfor står mitt håp til ham. 25. Herren er god mot dem som venter på ham og søker ham. 26. Det er godt å være stille og vente på hjelp fra Herren.