Jer 39

I forrige kapittel av profeten Jeremia, hørte vi at kong Sidkia endelig var litt på gli for å lytte til budskapet fra Gud. Han hadde hatt mange sjanser, og i all hemmelighet ville han høre det en gang til. 

Dagens kapittel 

forteller at han dessverre velger å ikke følge Guds råd denne gangen heller. Og når fienden kommer, prøver han og rømme - uten hell. Det er en tragisk historie med fatale følger...

Men for de som valgte å høre og handle der etter, ble utfallet et annet;

11. Om Jeremia gav babylonerkongen Nebukadnesar denne befaling til livvaktsjefen Nebusaradan: 12. «Ta ham og ha tilsyn med ham, men gjør ham ikke noe vondt. Bare det han selv ber om, skal du gjøre med ham.» 13. Livvaktsjefen Nebusaradan, hoffsjefen Nebusjasban, hærføreren Nergal-Sareser og alle babylonerkongens befalingsmenn 14. sendte bud om at Jeremia skulle tas ut av vaktgården. De overgav ham til Gedalja, sønn av Ahikam, Sjafans sønn, som skulle ta ham hjem til seg. Og så ble han boende blant folket der. 

15. Mens Jeremia satt fengslet i vaktgården, kom Herrens ord til ham, og det lød så: 16. Gå og si til nubieren Ebed-Melek: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Det jeg har varslet, lar jeg nå komme over denne byen, til ulykke og ikke til gagn. Det skal skje rett for øynene på deg den dagen. 17. Men da vil jeg berge deg, lyder ordet fra Herren. Du skal ikke komme i hendene på de menn som du gruer for. 18. Jeg lar deg slippe unna. Du skal ikke falle for sverd, men få livet til bytte, fordi du satte din lit til meg, lyder ordet fra Herren. 

Jeg legger merke til at både kong Sidkia og denne Ebed-Melek var redde. Men det var en forskjell på hva de valgte å gjøre med frykten. Ebed-Melek valgte å stole på Gud, mens Sidkia stolte på seg selv og vennene han hadde.

Gud ønsker å stykre oss, men heldigvis er det ikke et krav at jeg skal være sterk. Det er et tilbud :-) Det viktigste er at jeg kommer til Gud med den jeg er, enten jeg er sterk, svak, har pågangsmot eller er redd. Gud er trofast. Og Han vil gi meg av sin styrke. 

Ef.6;10 sier "Bli sterke i Herren, i Hans veldige kraft" 

Herre, i dag vil jeg be om det - kraft fra Deg. 

Takk for at Du er en Gud som hører når jeg ber.

Jeg kan hvile i Deg, tro på Deg.

Kom til å tenke på profeten Elia som vi hørte om for et par dager siden. Han la seg ned for å hvile - orket ikke noe annet. Da kom en engel til ham og rørte ved ham og ga ham mat og oppmuntrende ord. Og han ble sterkere. Bare ved å ta imot det Du ga ham Herre. 

På samme måte kan jeg hvile i Deg. Ta imot styrke fra Deg.