Ef.3

1. Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som for dere hedningers skyld nå er Jesu Kristi fange. 2. Dere har hørt om den nåde Gud har gitt meg

Slik åpner dagens kapittel. For meg er det stort at Paulus kan skrive et så fantastisk brev i den situasjonen han satt i. Det er ikke mye motløshet å spore?! Tvert i mot skriver han et brev som er en sterk oppmuntring, noe å virkelig fryde seg i og finne styrke i. Tenk at han, som fange og kanskje mye alene, skulle være den som bygger og oppmuntrer andre?!

Paulus skriver videre;

jeg ble en tjener for evangeliet da Gud grep inn med sin kraft og gav meg sin nådegave. 8. Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne for folkeslagene det glade budskap om Kristi ufattelige rikdom 9. og bringe Guds frelsesplan fram i lyset

11. Dette var Guds forsett fra evighet, det han har fullført i Kristus Jesus, vår Herre. 12. I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit.

16. Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, 17. så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. 18. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, 19. ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde. 20. Han som virker i oss med sin kraft, og kan gjøre uendelig mye mer enn alt det vi ber om og forstår, 21. ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus gjennom alle slekter og i alle evigheter! Amen.

Jeg lar denne bønnen fra Paulus bli vår bønn i dag