Det er ikke så mye å legge til eller kommentere til dagens kapittel...
Men tankene vandret litt til noen Jesus møtte som hadde hudsykdom. De var 10 stykker som alle kom til Jesus for å bli helbredet. Og det ble de også. "Gå og vis dere for prestene" sa Jesus. For moseloven gjaldt fortsatt. Da de kom fram til prestene var de alle blitt friske. Og helt sikkert var de alle glade. Men bare en av dem vendte tilbake til Jesus for å takke for helbredelsen. "Hvor ble de av de andre?" spurte Jesus "Ble ikke alle friske?" (Luk 17;14)
Jeg tror de alle kjente på både glede og takknemlighet - men bare en satte ord på det til Han som virkelig fortjente å høre det. Jeg tror både takknemlighet og glede blir større når vi snakker om det, og ikke minst deler det med de som fortjener å høre det :-)
Jeg vil gi deg o Herre min lovsang
Jeg vil takke deg med mine ord
For din nåde som er uten grenser
For din godhet og kjærlighet stor
Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til deg
La hver tone en hyllest til deg være
Og i dager med glede og dager med sorg
Vil jeg leve hver dag til din ære
Ingen annen er verdig den sangen
Bare du Herre eier min sang
Og i Himmelen skal lovsangen lyde
Til din ære en evighet lang
Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til deg
La hver tone en hyllest til deg være
Og i dager med glede og dager med sorg
Vil jeg leve hver dag til din ære
Og om sangen i blant skulle stilne
Og forstyrres av uro og strid
Herre åpne på ny mine øyne
Så jeg ser at hos deg er min fred
Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til deg
La hver tone en hyllest til deg være
Og i dager med glede og dager med sorg
Vil jeg leve hver dag til din ære
Tekst: Christer Hultgren 1978 Oversatt: Per Ole Hagen 1978
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar