3.Mos 10

Det er et vanskelig kapittel i dag. Det var en tøff dag for Aron også... 
Arons sønner hadde fått oppgaven å være prester i templet. En stor oppgave med stort ansvar. 

De hadde fått nøye beskrivelser av hvordan oppgaven skulle utføres. Kanskje de syntes det var for mange og for strenge regler? Eller kanskje de mente at sååå nøye kunne det da ikke være? Eller kanskje de prøvde å finne noen snarveier?
Jeg vet ikke... Jeg vet bare at de gjorde feil, og at det kostet dem livet... 

1. Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sin glopanne, hadde glør i dem, la røkelse på glørne og bar uinnviet ild fram for Herren, i strid med det han hadde befalt dem. 2. Da fór det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn. 3. Og Moses sa til Aron: «Det var dette Herren talte om da han sa: For dem som står meg nær, vil jeg åpenbare min hellighet, foran hele folket vil jeg vise min guddomsmakt.» Aron tidde.

Jeg kan forstå at det var vanskelig for Aron å finne ord. Men han hadde sikkert mange tanker og følelser denne dagen!

8. Herren sa til Aron: 9. «Vin eller sterk drikk må du og dine sønner ikke drikke når dere skal gå inn i møteteltet. For da kommer dere til å dø. Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt, 10. så dere kan skille mellom hellig og vanhellig, mellom urent og rent, 11. og lære israelittene alle de lover Herren har kunngjort for dem ved Moses.»

Det var virkelig alvor. kunnskap og erfaring - noen ganger koster den dyrt...

Enda en gang ble det gjort feil denne dagen. Aron og hans (gjenlevende) sønner skulle ha spist av syndofferkjøttet, men i stedet ble det stående til det var helt oppbrent. Når Moses påpekte dette (v.17), svarer Aron;

19. Da sa Aron til Moses: «I dag har de båret fram sitt syndoffer og brennoffer for Herrens åsyn, og likevel har slikt rammet meg. Om jeg hadde spist syndoffer i dag, ville det ha vært etter Herrens vilje?» 20. Da Moses hørte det, syntes han det var rett.

Det er som om jeg hører Arons hjertesorg. Selv Moses, med sine klare og strenge regler, møter ham med forståelse. 

Kjenner jeg blir stille i dag. Som Aron.
Jeg tenker på at Du Gud, er hellig. Alt som skulle komme fram for Deg, måtte innvies og helliges. Og folket måtte stadig renses for sine synder. Et hellig folk skulle det være. En umulig oppgave... Det hendte ofte at folket ga opp. Men Du Herre, ga aldri opp dem. 

Det er ikke lett å forstå dette som hendte i gamle testamentet. 
Men jeg er takknemlig for at jeg ser mer enn dette vanskelige. Jeg ser en Gud som på tross av dette vanskelige, aldri gir opp. For Guds hjerte er først og fremst kjærlighet.

Joh.3;16 - også kalt den lille bibel - er summen av hvem Gud er.

For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.