1.Kong 22

Dagens kapittel er en litt merkelig historie. To konger går sammen og bestemmer seg for å kjempe for en by de har mistet.

De er ganske forskjellige disse kongene. Den ene hørte vi om i forrige kongekapittel. Israelskongen Akab, en bortskjemt og barnslig konge (slengte seg på senga og furta når han ikke fikk det som han ville), misunnelig og grådig... 
Nå vendte han om på slutten av forrige kapittel, men det ser ikke ut til å ha vært helt varig. 

Så har vi Judakongen. Det er noe som gjør at han ikke helt finner ro i svarene som alle profetene kommer med. Enda det var 400 av dem som alle ga det svar de ville ha. 

8. Israels-kongen svarte: «Det fins enda en som vi kunne få til å spørre Herren. Men jeg hater ham, fordi han aldri spår noe godt for meg, men bare vondt. Det er Mika, sønn av Jimla.» Josjafat sa: «Kongen skulle ikke tale slik!» 

Nesten så jeg fortsatt kan se for meg den furtende kongen, en som nekter å høre på de som sier imot ham...


Det er nå historien blir underlig. Profeten Mika svarer først som alle de andre profetene, men Judakongen kjenner fortsatt uro. 

Da forteller Mika

17. Da sa Mika: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som en saueflokk uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre. La dem dra hjem igjen i fred, hver til sitt!» 18. Da sa Israels-kongen til Josjafat: «Var det ikke det jeg fortalte deg at han aldri spår noe godt for meg, men bare vondt?»

(Furter fortsatt... men nå er det faktisk alvor. Jeg tror Akab møter konsekvensen av livet sitt og valgene han har tatt)

20. Da spurte Herren: «Hvem vil dåre Akab så han gjør en hærferd til Ramot i Gilead og faller der?» En svarte så og en annen så. 21. Da gikk ånden fram, stilte seg for Herrens åsyn og sa: «Jeg skal dåre ham.» «Hvordan?» spurte Herren. 22. Den svarte: «Jeg vil dra av sted og være en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter.» Da sa Herren: «Ja, du kan få dåre ham, og det skal også lykkes for deg. Dra av sted og gjør det!» 23. Så har da Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine. Men han har varslet ulykke for deg.

Litt merkelig historie, ikke sant? Men selv om de alle profeterte løgn, så kjente Judakongen Josjafat at noe ikke var helt rett. Og Mika forteller hvorfor. De blir varslet. Akab mister livet i denne kampen (Han prøver å lure fienden ved å kle seg ut som noe helt annen enn en konge. Men det hjalp ikke...
34. Men en mann spente buen og skjøt på måfå. Han traff Israels-kongen mellom brynjeskjørtet og brynjen.
Akab dør av denne skaden.



Lenger ned i kapitlet får vi se forskjellen på disse to kongene. Mens Akab var en som bare tenkte på seg selv, var Josjafat av en helt annen kaliber;

41. Da Akab hadde vært konge i Israel i fire år, ble Josjafat, sønn av Asa, konge i Juda. 42. Han var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor hette Asuba, og hun var datter av Sjilki. 43. Josjafat fulgte i ett og alt i sin far Asas fotspor og vek ikke av fra dem, men gjorde det som var rett i Herrens øyne. 

Midt i all forvirringen Josjafat opplevde, så tok Gud vare på ham. 

Herre, i dag vil jeg takke deg for akkurat det. Når jeg søker Deg, og holder meg nær til Deg, så  tar du vare på meg. 
Også jeg kan i blant bli som Akab... tenke på meg selv og lete etter de svarene jeg helst vil ha. 
Derfor ber jeg om at du må ta vare på hjertet mitt, som du tok vare på Josjafat, så jeg hører hva Du vil. For det er den beste vei å gå.