1.Kong 20

Dagens kapittel åpner med å fortelle om en konge helt uten styrke. Når han blir truet av en annen konge, gir han opp uten en gang å prøve å kjempe. Han gir fra seg både mennesker og verdisaker... og sier "Det skal være som du sier, jeg tilhører deg med alt jeg eier og har"

Men kongen blir fortsatt truet. Da kommer han endelig på litt bedre tanker og søker råd hos de eldste. I v.13 kommer profeten med budskap fra Gud, og kongen lytter til dette og tror på det. Det gir ham stor styrke. To ganger vinner han seier på Guds befaling. Denne kongen som i utgangspunktet ikke turte å kjempe. Dette minner meg om lovsangen vi finner i 2.Mos 15;2

Herren er min styrke og min lovsang. Han ble meg til frelse.

I Fillipperbrevet forteller Paulus om at han har opplevd både medgang og motgang, men at han hele tiden får den styrken han trenger fra Gud.

12. Jeg vet hva det er å ha det trangt, og hva det er å ha overflod. I alle ting er jeg innviet, både å være mett og å være sulten, ha overflod og lide nød. 13. Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. 

Nå skal jeg ikke påstå at jeg alltid kjenner denne stryken... Jeg er så absolutt menneskelig, og lar meg ganske lett styre av følelser... Da kan jeg søke den Gud jeg tror på, Han som verner om meg og kan gi meg den styrken jeg trenger.
Jeg tror på en Gud som gjør meg sterk, og det hjelper meg absolutt! Jeg finner styrke i Ordet, og jeg finner styrke i troen på Ham som er i meg og rundt meg. Jeg velger og avslutte med Ord fra et par salmer som jeg ofte mimrer på

(Fra salme 18)
Herre, min styrke, deg har jeg kjær. 
3. Herren er mitt berg og min borg, min befrier, 
min Gud, mitt fjell som jeg tar min tilflukt til, mitt skjold, 
mitt frelseshorn og mitt vern. 
4. Jeg kaller på Herren, han som lovsynges, 
og jeg blir frelst fra mine fiender. 

17. Han rakte hånden ut fra det høye og grep meg, 
drog meg opp av det dype vann. 
18. Han berget meg fra min mektige fiende, 
fra motstandere som var for sterke for meg. 
19. De gikk imot meg på ulykkesdagen, 
men Herren var en støtte for meg. 
20. Han førte meg ut i åpent land og fridde meg ut, 
for han har meg kjær.

(fra salme 139)
5. Bakfra og forfra omgir du meg, 
du har lagt din hånd på meg. 
6. Det er for underfullt til å skjønne, 
det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. 

Herre, takk for at jeg kan hvile i dette, at Du er min styrke og min lovsang. DU er min frelse. Alltid er Du ved min side.