Salme 52

Dagens salme har overskriften "Det onde og det gode ord"

Overskriften passer så absolutt, for salmisten beskriver dem begge. 
Han åpner med å beskrive den som velger det onde (v1-7) og hvordan det vil gå med ham.

Han fortsetter med å skrive dette;

8 De rettferdige skal se det og frykte;
de ler av ham og sier:
9 «Se, der er den mannen
som ikke søkte tilflukt hos Gud,
men satte lit til sin store rikdom
og brukte sin styrke til å ødelegge.» 
10 Men jeg er som et oliventre,
grønt og frodig i Guds hus.
Evig og alltid setter jeg min lit
til Guds trofasthet. 

Underlig måte å beskrive det på syntes jeg. Dette fikk meg til å tenke på en lignelse Jesus fortalte, i Luk 9

9. En annen lignelse fortalte han til noen som stolte på at alt stod rett til med dem, og så ned på andre: 10. To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. 11. Fariseeren stilte seg opp og bad slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, som snyter, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. 12. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.» 13. Tolleren stod langt nede og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: «Gud, vær meg synder nådig!» 14. Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.

Nå kan jeg jo absolutt ikke sammenligne tolleren med den onde som salmisten beskriver. For deres holdninger var totalt forskjellige. Men lignet ikke salmistens holdninger litt på denne fariseeren...? Der han ler av de som velger det onde...? 

Kanskje jeg reagerer slik fordi jeg ikke liker å tenke ondt om noen... Det kan i blant gjøre meg blind også. For det er dessverre mange valg å ta, og da gjelder det å velge de gode.

En viktig ting sier i alle fall salmisten. Han skryter egentlig ikke av seg selv, for det er i tillit til Gud han blomster :-) Det er faktisk forskjellen på ham og fariseeren også, som var mer selvgod og hovmodig. 

Jeg er som et oliventre,
grønt og frodig i Guds hus.
Evig og alltid setter jeg min lit
til Guds trofasthet. 
All min tid vil jeg prise deg
fordi du har grepet inn.
Sammen med dine fromme
setter jeg mitt håp til ditt navn,
for du er god.

Jeg lar det bli min takk og lovsang i dag. Også legger jeg ved en sang av Arvid Pettersen, der han synger "Jeg setter min lit til Deg"