Jer 34

Jeremia fortsetter å profetere mot kong Sidkia og hans folk. Lenge har han profetert at det vil gå bra med de som overgir seg til kong Nebudkanesar. Men kong Sidkia ville ikke høre. I dagens kapittel gir han ikke kongen noe valg, men det høres jo ikke så galt ut likevel vil jeg si;

4. Men hør nå Herrens ord, Sidkia, du som er konge i Juda! Så sier Herren om deg: Du skal ikke falle for sverd, 5. men dø i fred. Og likesom de tente ild til ære for dine forfedre, som var konger før deg, skal de også tenne ild til ære for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: «Å ve, herre!» Dette er mine ord, sier Herren.


Etter ordre fra Herre, hadde kong Sidkia bedt alle om å frigi sine treller og trellkvinner. Det var en pakt de hadde inngått fra tidligere tider. 

13. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg sluttet pakt med fedrene deres den gang jeg førte dem ut av Egypt, ut av trellehuset. Da sa jeg: 14. «Når sju år er gått, skal enhver av dere frigi sin hebraiske landsmann som har måttet selge seg til deg. Seks år skal han tjene deg, men så skal du gi ham fri og la ham gå.»

Alle lovet å gjøre som kong Sidkia sa, men siden snudde de om, og tvang dem tilbake. Dette fikk alvorlige konsekvener. 



Det jeg ser i dagen kapittel, er en Gud som har omsorg, og som finner utveier og løsninger. Treller og trellkvinner som en gang måtte selge seg selv til slaveri, skulle vite at nye sjanser ville komme. 
Sidkia som var truet på alle kanter fikk høre at Gud ville ta vare på ham, om han bare ville høre på gode råd... 

Livet er ikke alltid så forutsigbart, og valgene vi tar er ikke alltid bra... 
Herre, takk for at Du har løsninger! Takk for at livet i Deg er frelse, framtid og håp.
Må Du ta vare på meg i dag, gjennom valg jeg tar. Må jeg være lydhør når Du prøver å veilede meg.