1.Kong 19

I forrige kapittel av kongeboken hørte vi om Elia, den sterke profeten som ble så mektig brukt av Gud. Han hadde nettopp vært vitne til et vanvittig mirakel og han må jo ha kjent Guds kraft virkelig bruse gjennom seg.

Men også han, med denne sterke troen på Gud, hadde sine menneskelige sider. I dagens kapittel blir han redd (med god grunn) og flykter til ørkenen. Der blir han så motløs at han ikke ønsker leve lenger...

 3 Da ble Elia redd, gjorde seg ferdig og drog av sted for å berge livet. Han kom til Be’er-Sjeba, som ligger i Juda. Der lot han tjenestegutten sin bli igjen,  4 og selv gikk han en dagsreise ut i ødemarken. Der satte han seg under en gyvelbusk og ønsket at han måtte få dø. «Nå er det nok,» sa han, «ta mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn fedrene mine.»

Om jeg hadde møtt profeten der og da, som ville jeg kanskje lurt på hvor det ble av hans tro og stryke, hans tillit til Guds allmakt? ... 
Men jeg finner også stor trøst i at selv han kjenner på disse menneskelige følelsene som av og til får alt til å ramle sammen. 

Hvordan møter Gud ham? 

 5 Så la han (Elia) seg til å sove under gyvelbusken. Da rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis!»  6 Og da han så seg om, fikk han øye på et lite nybakt brød og en krukke med vann like ved siden av hodet sitt. Han spiste og drakk og la seg igjen.  7 Men Herrens engel kom en gang til, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis! Ellers blir veien for lang for deg.»  8 Da stod han opp og spiste og drakk. Og styrket av maten gikk han førti dager og førti netter, til han kom til Guds fjell, Horeb.  9 Der gikk han inn i en hule, som han var i om natten.
        Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: «Hva vil du her, Elia?» 

Er det ikke nydelig? Ingen bebreidelser, ingen krav, bare omsorg og tid. Og når Elia igjen har funnet styrke, spør Gud "Elia, hva vil du her?"
Gud gir Elia mulighet til å fortelle hva han går å tenker på, hvordan han har det. Så får han et nytt oppdrag av Gud. 

Herre, jeg takker for at du er en Gud som forstår! En Gud som har omsorg. I dag vil jeg først og fremst be for de som sliter med depresjoner... Det er en tung byrde å bære. Jeg vet at du kan hjelpe. Noen ganger gjennom et mirakel, andre ganger ved å lede til den rette hjelpen. 

Salme 139 sier;

 11 Og sier jeg: «La mørket dekke meg
        og lyset omkring meg bli til natt»,
    12 så er ikke mørket mørkt for deg,
        og natten er lys som dagen,
        ja, mørket er som lyset. 

Og i Salme 18 leser vi;

29 Ja, du lar min lampe skinne, Herre,
        min Gud lyser opp i mitt mørke.

AMEN