Jer 13

Jeremia fortsetter å profetere dom i dagens kapittel. 

 3 For annen gang kom Herrens ord til meg, og det lød så:  4 «Ta det beltet du kjøpte, og som du har om livet. Stå opp og gå til Eufrat; der skal du gjemme det i en bergskorte.»  5 Jeg gikk og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg.
     6 Lang tid etter hendte det at Herren sa til meg: «Stå opp og gå til Eufrat og hent beltet som jeg bad deg gjemme der.»  7 Jeg gikk til Eufrat og gravde opp beltet og tok det bort fra det stedet hvor jeg hadde gjemt det. Men da var beltet ødelagt og dugde ikke til noe.
     8 Da kom Herrens ord til meg, og det lød:  9 Så sier Herren: Slik vil jeg gjøre ende på Judas og Jerusalems store stolthet. 10 Det skal gå med dette onde folket som ikke vil høre på mine ord, men følger sitt harde hjerte og holder seg til andre guder, som de dyrker og kaster seg ned for, slik som det gikk med dette beltet, som ikke duger til noe. 11 For likesom beltet slutter tett om livet på mannen, slik har jeg sluttet hele Israels ætt og hele Judas ætt nær til meg, lyder ordet fra Herren, for at de skal være mitt folk, til ære, pris og pryd for meg; men de ville ikke høre.

Jeg valgte å framheve et par ting jeg festet meg ved i dag. 
Det ene var Jeremias tålmodighet i sin samtale med Gud. Det var jo en underlig oppgave han fikk. Og i tillegg gikk det lang tid før Gud fortalte hva ham mente med oppgaven han hadde gitt. 

Det andre jeg la merke til, var bildet Gud bruker om hvor nær Israel var Ham. Så nær ønsker Gud at de fortsatt ville være - men de ville ikke... og nå møter de sin dom. De møter Guds vrede, men det handler også om sorg.

17 Men vil dere ikke høre på dette,
        må jeg gråte i det skjulte
        over deres hovmod,
        gråte så tårene strømmer fra øyet,
        for Herrens folk blir ført i fangenskap.

Også i dag er det mange mennesker som velger å ikke høre...
Mange velger bort troen på Gud. Det kan være mange grunner til det. Skuffelser de har møtt på, eller prøvelser som kjentes for tøffe. 
Profeten opplevde at det gikk lang tid... Lurer på hva han tenkte på i mellomtiden?

Herre, i dag vil jeg be for de som har ventet lenge... og kanskje gitt opp. Måtte Den Hellige Ånd virkelig røre ved hjertene deres igjen, så de kan se og forstå at Du lengter etter dem.