2.Mos 19

Jeg må innrømme at dagens kapittel er litt vanskelig å forstå.... 
Det er ingen tvil om at Gud er større enn jeg kan fatte.

Det åpner med et fantastisk løfte;

 3 Moses gikk opp til Gud. Da ropte Herren til ham fra fjellet: «Dette skal du si til Jakobs hus og fortelle til israelittene:  4 Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg løftet dere på ørnevinger og bar dere hit til meg.  5 Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min.  6 Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Dette er de ordene du skal si til israelittene.»

Her ser vi den gode og omsorgsfulle Gud. 
Men i slutten av kapitlet viser den samme Gud seg som så mektig at det skremmer folket... Ja, Gud selv sier at om noen kommer nær fjellet der Han er, så må de dø.

16 Da det ble morgen den tredje dagen, tok det til å tordne og lyne. En tung sky la seg over fjellet, og det gjallet høyt fra bukkehorn. Alt folket i leiren skalv av redsel.
17 Men Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet. 18 Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren hadde steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken av en smelteovn, og hele fjellet skalv. 19 Lyden av bukkehorn ble sterkere og sterkere. Moses snakket, og Gud svarte ham med høy røst.

Den omsorgsfulle Far kjenner jeg til, og det var også denne Far Jesus lærte oss mye om. Men Gud er også hellig. Det var en av grunnene til at Jesus måtte dø for oss. For at også vi skulle bli hellige gjennom Ham.

I dagens kapittel møter Israel den Hellige, og omsorgsfulle Far. Når jeg likevel ser den store skremmende avstanden mellom Gud og folket, så forstår jeg hvor stort det var at forhenget i templet revnet når Jesus døde på korset. Avstanden ble borte. 

Matt 27;
 50 Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.
    51 Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. 

Den samme, Hellige Gud, men veien er nå åpen.
Heb.10 fortsetter;

19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen. 20 Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme. 21 Når vi har så stor en prest over Guds hus, 22 så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann.
    23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 

Jeg er glad for at jeg har lært å tro på Guds nåde, omsorg og trofasthet, Jeg forstår at jeg trenger å lære mer om Guds hellighet og allmektighet.
Aller mest vil jeg takke for at veien er åpen mellom Gud og oss! En ny og levende vei.