2.Mos 16

Dagens kapittel forteller om en Gud som omsorgsfull Far og forsørger. Det starter med at folket klager sin nød. Så sterkt at de til og med ønsker de hadde dødd i Egypt... Men Gud som med sterk hånd førte dem ut av Egypt, han fortsetter å ta vare på dem i ørkenen;

  4 Da sa Herren til Moses: «Jeg vil la det regne mat ned til dere fra himmelen. Hver dag skal folket gå ut og sanke det de trenger. Slik vil jeg prøve dem og se om de følger min lov eller ikke.  5 Når de lager til det de har kommet hjem med den sjette dagen, skal det være dobbelt så mye som det de ellers sanker om dagen.»

Det er også en tankevekker, dette med hviledagen. Jeg har reflektert litt over den i det siste. Hva vil det si å holde hviledagen hellig? At bibelen legger vekt på at den er viktig er det ingen tvil om.

I 40 år rett og slett regnet det ned maten de trengte. 6 dager i uka. Den 7 dagen kom det ingenting. Da skulle de hvile. Til gjengjeld kunne de sanke dobbelt så mye dagen før hviledagen, så de hadde nok til begge dager. Men dersom de gjorde de samme de andre dagene, så ble maten dårlig og kunne ikke spises. 
Jeg kan ikke forklare hvorfor det ble dårlig de andre dagene, mens dagen før hviledagen kom det mat som tålte å bli liggende over til neste dag :-)
Det andre forunderlige, er at det i 40 år regnet ned mat fra himmelen alle dager unntatt hviledagen. Da kom det aldri noe. Ingen tvil om at Gud selv sørget for maten deres. 

Herre, i dag vil jeg takke deg for at Du er min forsørger. Det har du virkelig vært hele veien!! Så bekymret jeg ble den dagen jeg plutselig stod alene og måtte sørge for alt selv. Det trodde jeg den gang ikke var mulig. Men selv om jeg ikke helt hvilte i Deg da, så har jeg lært underveis at Du er trofast. Du har virkelig sørget for meg!
Du har minnet meg om viktigheten av hviledagen i det siste. Vis meg Du Herre, hvordan jeg holder den hellig... Du som kaller til arbeid, Du kaller også til hvile.


(refleksjoner fra 2016 her)