2.Kor 1

 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir all trøst!

Paulus er full av takknemlighet i dagens kapittel, på tross av at han nettopp har vært igjennom en stor prøvelse. 

 8 Brødre, vi vil at dere skal vite om det vonde vi måtte gjennomgå i Asia. Det var så tungt at det var mer enn vi kunne bære, så vi til og med tvilte på om vi kunne redde livet.  9 Vi regnet oss alt som dødsdømte, for vi ville ikke lite på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. 10 Men han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny. 11 Og dere skal hjelpe til ved å be for oss. Når mange ber, vil takken for Guds nådige hjelp og det han har gjort mot oss, stige opp fra manges munn.

Han ble trøstet av Gud, men helt sikkert også av alle de som han visste ba for dem. De var ikke alene. 
Dette får meg til å tenke på Kristi legeme, hvor Han er hodet og vi er kroppen. Så nær er Han!

20 For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham. Derfor sier vi også ved ham vårt Amen, til Guds ære. 21 Gud er det som gjør både oss og dere faste i troen på Kristus, og som har salvet oss. 22 Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.

Herre, først og fremst vil jeg takke Deg for at Du er nær, og for alt Du gjør! Takk for Den Hellige Ånd som åpenbare Deg for oss. Måtte jeg være åpen for Deg i dag!