2.Sam 4

Da Sauls sønn fikk høre at Abner hadde mistet livet i Hebron, falt han rent sammen, og hele Israel ble som lamslått.  2 Nå hadde Sauls sønn to menn som var høvdinger for herjeflokker, den ene hette Ba’ana og den andre Rekab. 

Slik åpner dagens triste kapittel. Disse to høvdinger skjønner nå hvilken konge som er den sterkeste, og de tar et fatalt valg. 
Jeg antar at de trodde de var smarte, og at det de gjorde ville glede kong David - men de kan umulig ha kjent hele historien, og i alle fall ikke kjent David. Hvem vet, kanskje de trodde de kjente ham etter alt de hadde hørt fra Saul og hans folk. Men de så jo på David som en fiende, og deres ord og holdning var preget av det. 

Så der kommer de, etter å ha drept sin egen konge, og tror at de nå skal få heder av den nye kong David... men her var hva som møtte dem;

 8 De førte Isjbosjets hode med seg til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet av Isjbosjet, sønn av din fiende Saul, som stod deg etter livet. I dag har Herren gitt deg hevn over Saul og hans ætt, herre konge.»  9 Men David svarte Rekab og hans bror Ba’ana, sønnene til Rimmon fra Be’erot: «Så sant Herren lever, han som har fridd meg ut av all nød: 10 Den mannen som kom til meg med melding om at Saul var død, mente selv at han kom med et gledesbud. Men jeg grep ham og drepte ham i Siklag; det var lønnen jeg gav ham for gledesbudet. 11 Og nå, når ugjerningsmenn har drept en rettskaffen mann hjemme i hans egen seng, skulle jeg ikke da kreve dere til regnskap for hans død og utrydde dere fra landet?»

"Herren har gitt deg hevn" sa de. 
Jeg tror det var en del av lureriet deres. Jeg kan ta feil. Kanskje de virkelig trodde at de handlet rett?
En ting er i alle fall sikkert. De hadde ikke rett kunnskap, hverken om Gud eller David.

Hvor får vi vår kunnskap fra? Hva former våre holdninger? Verdt å tenke på. I dag ber jeg med Ord fra salme 86;

 11 Herre, lær meg din vei,
        så jeg kan vandre i din sannhet.
        Gi meg et udelt hjerte,
        så jeg frykter ditt navn.
    12 Jeg takker deg, Herre, av hele mitt hjerte;
        min Gud, jeg vil evig ære ditt navn.