Salme 18

 Herre, min styrke, deg har jeg kjær.
     3 Herren er mitt berg og min borg, min befrier,
        min Gud, mitt fjell som jeg tar min tilflukt til,
        mitt skjold, mitt frelseshorn og mitt vern.
     4 Jeg kaller på Herren, han som lovsynges,
        og jeg blir frelst fra mine fiender.

Det er Kong David som synger. Denne salmen er så sterkt at den er gjengitt både her og i 2.Sam 22 :-)

 17 Han rakte hånden ut fra det høye og grep meg,
        drog meg opp av det dype vann.
    18 Han berget meg fra min mektige fiende,
        fra motstandere som var for sterke for meg.
    19 De gikk imot meg på ulykkesdagen,
        men Herren var en støtte for meg.
    20 Han førte meg ut i åpent land
        og fridde meg ut, for han har meg kjær.

Hele salmen er virkelig verdt å lese! Jeg har plukket ut disse versene fordi de viser gjensidig kjærlighet. I v.2 sier David "Deg (Herre) har jeg kjær" og i v.20 proklamerer han "for han (Herren) har meg kjær"

Denne gjensidige kjærligheten fikk meg til å tenke på Ordene Jesus bruker, når han beskriver forholdet mellom oss og Gud i Joh 17;

 21 Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss
26 Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gjøre det igjen, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem. 

Han i meg og jeg i Ham. Høres umulig ut å forklare, men sååå trygt å tro på! I takknemlighet siterer jeg fra salme 139 (og det blir min takkebønn i dag)

Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
     2 Om jeg sitter eller står, så vet du det,
        langt bortefra merker du mine tanker.
     3 Om jeg går eller ligger, ser du det,
        du kjenner alle mine veier.
     4 Ja, før jeg har et ord på tungen,
        vet du det, Herre, fullt og helt.
     5 Bakfra og forfra omgir du meg,
        du har lagt din hånd på meg.
     6 Det er for underfullt til å skjønne,
        det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.