1.Mos 26

I dagens kapittel er det Isak og Rebekkas historie vi hører. Abraham er død, og nå er det Isak som fører arven videre. Og Gud bekrefter sitt løfte

 3 Slå deg ned her i landet, så skal jeg være med deg og velsigne deg! For deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene. Jeg skal holde det hellige løftet jeg gav din far Abraham.  4 Jeg vil gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og gi den alle landene her. Og i din ætt skal alle jordens folk bli velsignet,  5 fordi Abraham adlød meg og rettet seg etter det jeg har fastsatt, mine bud og forskrifter og lover.»  

I dag var det ekstra spennende å høre om hvordan Gud ville holde det hellige løftet som han hadde gitt Abraham. For sist søndag fikk vi høre en del om Israels historie, om hvordan Gud valgte ut Abraham som far til et hellig folk. Gud gjorde klart for Jesus som er hellig og derfor måtte komme gjennom et hellig folk. Det er spennende å lese hvor detaljert Gud er, nøye planlagt. 

Jeg undrer samtidig, hvilke planer har Du Gud, for meg? For Åros? For Norge? Jeg kan ikke se det... men det er trygt å vite at hos deg er ingenting tilfeldig eller overraskende. Jeg tror på Deg. Hviler i Deg.

I vers 7 ble jeg overrasket da jeg kjente igjen historien og trodde jeg husket feil.

7 Da mennene der på stedet spurte ham ut om hans kone, svarte han: «Hun er min søster.» Han torde ikke si at hun var hans kone; han fryktet for at mennene der skulle slå ham i hjel på grunn av Rebekka, fordi hun var så vakker. 

Men....? Var det ikke Abraham som gjorde dette? tenkte jeg. Og jammen, i 1.Mos 12;13 ser vi at Abraham gjorde akkurat det samme. Også da av frykt for livet pga sin vakre kone. 

8 Da han hadde vært der en tid, hendte det at Abimelek, filisterkongen, så ut av vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet sin kone Rebekka. 

Varmer litt å lese, sant? De elsket sine koner :-)

Gud tok vare på dem, også på Isak og Rebekka. 

 11 Så gav Abimelek hele folket dette påbud: «Den som rører ved denne mannen eller hans kone, skal dø.»
    12 Isak sådde korn der i landet og fikk hundre foll det året. Herren velsignet ham
24 Samme natt viste Herren seg for ham og sa:
        «Jeg er Abrahams, din fars Gud.
        Frykt ikke, for jeg er med deg!
        Jeg vil velsigne deg
        og gjøre din ætt tallrik
        for Abrahams, min tjeners skyld.»

Helt på slutten av kapitlet får vi høre om familieproblemer.... 

34 Da Esau var førti år, giftet han seg med Judit, datter til hetitten Be’eri, og Basmat, datter til hetitten Elon. 35 De ble til hjertesorg for Isak og Rebekka.

Ikke lett for dette gode ekteparet å se at sønnen velger en helt annen vei enn de hadde ønsket og mente rett.

Herre, i dag ber vi får våre barn! Det er mange familier som ser med bekymringer på dem, der de står på valg i mange ting. Valg som får konsekvenser. Små eller store. Herre, bevar dem! Både barna og familiene. Jeg har også lyst til å be for alle ektepar i nærområdet her. For også de står ofte foran vanskelig valg... Måtte de finne næring og styrke for kjærlighet og nærhet til hverandre.