Dom 17

Dagens kapittel er ett av de litt merkelige... Det har overskriften "Mikas helligdom" Men hvor hellig var den egentlig? 

Mika hadde stjålet penger fra sin mor, og av frykt for at det fulgte forbannelse med dette, velger han å gi dem tilbake. Og disse pengene blir så investert i noe som blir "Mikas helligdom" med utskårne bilder og greier. 

 5 Denne Mika hadde et gudshus. Han hadde laget en efod og noen husguder og hadde innsatt en av sønnene sine til prest for seg.  6 På den tiden var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde som han selv fant for godt.

Ganske ville tilstander. Men så kom det tilfeldigvis en levitt og bosatte seg der. Og Mika avslutter kapitlet med disse ordene;

13 «Nå vet jeg at Herren vil gjøre vel mot meg, siden jeg har fått en levitt til prest.»

Vi kan smile av dem, og undre oss. Men er vi noe bedre...? Dessverre, vi lar oss påvirke av vår tids kultur også vi. Det er så viktig å være åpen for den Hellige Ånd, vår veileder! Også Jesus kom med advarsler i blant, om at vi måtte være på vakt. 

Herre, vi ber for vår kirke. DIN kirke. Ber for hver eneste levende sten som bygger denne kirken.