1.Mos 18

"Herren gjester Abraham" er overskriften på dagens kapittel. Kjenner jeg blir rørt på Abrahams vegne, også kjenner jeg igjen lengsel. Sangen om Sakkeus dukket også opp i tankene mine, der Jesus sier "For i dag vil jeg gjeste ditt hus"

Siden viste Herren seg for Abraham i eikelunden i Mamre, en gang han satt i teltåpningen midt på heteste dagen.  2 Da han så opp, fikk han øye på tre menn som stod foran ham. Med det samme han fikk se dem, sprang han imot dem fra teltåpningen, bøyde seg til jorden  3 og sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener!  

Underlig syn, men Abraham er ikke i tvil om hvem han har med å gjøre.

13 Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg virkelig få barn, så gammel som jeg er? 14 Er det noe som er umulig for Herren? Neste år på denne tid kommer jeg igjen, og da skal Sara ha en sønn.» 15 Sara nektet og sa at hun ikke hadde ledd; for hun var redd. Men han svarte: «Jo, du lo.»

Sara ble kanskje litt i tvil (forståelig nok!) men heldigvis ble hun likevel velsignet. Rikt velsignet 
Det er så lett å falle i den grøfta og tro at det hele er avhengig av meg og den jeg er. Men det hele handler om HAM. Det jeg trenger å gjøre først og fremst, er å være åpen for hva HAN kan gjøre.

Visst er det mye jeg kan gjøre, men Guds velsignelse er uansett av NÅDE.

Siste del av dagens kapittel viser Moses oss noe av det vi kan gjøre. Be til Han som KAN. Moses går i inderlig forbønn for Sodoma der hans nevø bor. Og Gud lover å spare byen dersom han finner 10 rettferdige. Det er ikke mange i en hel by. Men tenk at de kunne ha reddet en hel by. 

Hvor mange rettferdige er det på vårt sted? Er du en av dem, frelst av nåde? Du er av stor betydning for dette stedet! Herre, i dag ber jeg for vårt hjemsted. Jeg ber for alle som har tatt imot deg i tro, og som er frelst av nåde. Kom til å tenke på en preken jeg hørte for få søndager siden. Vi er ikke bare frelst av nåde, vi er også kalt til tjeneste. Av og i nåde. 
Herre, jeg ber for vårt hjemsted!