Job 7

I dagens kapittel møter vi igjen Job, midt i hans smerte. Og han synger ut akkurat hva han mener;

 11 Så legger jeg heller ikke bånd på min munn,
        men jeg vil tale med angst i sinnet
        og klage i bitter sjelekval.

Han fortsetter å sette sterke ord på det han opplever. Job lider virkelig, så hardt at han helst vil slippe å leve...(v.15 og 16)  Tenk om Job på dette tidspunktet hadde visst at det bare var for en stund, og at livet igjen ville bli godt å leve. Virkelig godt å leve.

I salme 139 beskriver David hvordan Gud ser ALT. Han forstår Job når han synger ut i sterke ordlag. For Han ser virkelig hvordan Job lider. En annen ting som er bra, er at Gud forstår, også om jeg måtte bruke helt feil ord eller ikke greier å sette ord på det heller.... 

I salme 62 sier David
     8 Min frelse og min ære
        har sin grunn i Gud.
        Han er mitt faste fjell,
        jeg søker tilflukt hos ham.
     9 Folk, stol alltid på Gud,
        øs ut for ham det som fyller hjertet!
        Gud er vår tilflukt. 

 I dag har jeg det godt! Herre, det takker jeg deg for! Måtte jeg alltid ha håp til deg, og synge ut for deg hvordan jeg har det - uansett hvilken situasjon jeg er i. For DU ER MIN BORG.


(refleksjoner fra 2016)