Jes 16

Dagens kapittel har overskriften "Moab ber Sion om hjelp"

De delte ikke samme tro som Israel. Kanskje det var derfor de søkte dem om hjelp i stede for å be direkte til Gud? 

 3 «Gi oss råd, og finn en utvei!
        La din skygge verne oss midt på dagen
        som om det var natt.
        Skjul dem som er drevet bort,
        forråd ikke dem som har flyktet!

De var i nød og trengte hjelp. Slik hadde det ikke alltid vært. Tvert imot. 

6 Vi har hørt om moabittenes stolthet,
        hvor overlegne de er,
        om deres hovmod, stolthet og frekkhet
        og deres tomme skryt.....

Kanskje det var denne stoltheten som gjorde at de søkte hjelp alt for sent? Eller deres manglende tro? Lundes "Ettbinds-kommentaren" forteller at de tilba avguder og delte ikke Israels tro. v.12 forteller at de gikk til  offerhaugen i sin egen helligdom. Likevel svarer Gud dem, i medfølelse. Men de får ikke det svar de håpet på.

 9 Derfor gråter jeg med Jaser
        over vintrærne i Sibma.
        Jeg vanner deg med mine tårer,
        Hesjbon og El’ale.
        For over din frukt og din grøde
        lar fienden krigsropet ljome.
    10 Gleden og jubelen
        er blitt borte fra hagene.
        I vingårdene er det ingen som jubler
        eller roper av fryd.
        Ingen tråkker druer i vinpressene,
        de glade rop er forstummet.
    11 Derfor klager mitt indre
        over Moab, som en lyre;
        mitt hjerte klager over Kir-Heres.
    12 Men når moabittene trer fram
        og gjør seg umak på offerhaugen,
        når de går til sin helligdom for å be,
        så oppnår de ingen ting.

    13 Dette er det ordet som Herren før har talt om Moab. 14 Men nå sier Herren: Om tre år – slik som leiefolk regner årene – skal det folkerike Moab med all sin ære bli ringeaktet. Det som blir igjen, skal være ynkelig lite og kraftløst.

Mens jeg satt og tenkte og reflekterte over teksten, undret jeg meg over at Gud ikke reddet dem. Kunne han ikke...? I Jesaja 59;1 skriver han jo 
Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre.

Det var bare det at Moab hele tiden hadde stolt på sin egen styrke. Og når den var totalt på bonn, søkte de hjelp hos sine avguder. Derfor oppnådde de ingenting (som v.12 forteller) 

Søk først Guds rike. Det er så viktig. Ikke minst nå som vi har det så godt. Så trygt på alle kanter at Gud fort kan komme i siste rekke...  Vi trenger deg Gud, hele tiden. For DU ER VÅR STYRKE. Vi trenger din hånd, så den følger oss gjennom både gode og strevsomme dager. Det er så mye jeg ikke forstår, av alt som skjer rundt omkring. Jeg må innrømme at jeg også i blant undres over bønner som ikke får svar... Likevel vil jeg fortsette å be, ja rope om hjelp for både familie, venner, kirke og vårt hjemsted. For din frelsende hånd er ikke for kort og ditt øre er ikke tunghørt. Det vil jeg tro på så lenge jeg er til. Jeg har ingenting å miste på det, tvert imot alt å vinne :-D