Jes 14

Herren skal forbarme seg over Jakob og velge ut Israel enda en gang og la dem få bo i sitt land. 

Slik starter dagens kapittel. Så heldige vi er, som tror på en Gud som ikke gir opp! 

Men så kommer en side fram som jeg ikke helt klarer å henge med på...

3 Den dagen Herren lar deg hvile fra ditt strev og din uro, fra det harde trellearbeidet som ble lagt på deg,  4 da skal du stemme i denne spottevisen om Babels konge:....

Jeg ville nok kjent meg tilfreds med at noen tok igjen. Det skal jeg innrømme. Men å stemme i denne spottevisen...? Nei, det er ikke helt meg. Men så har jeg det godt. Jeg har ikke lidd under samme kår som Israel hadde gjort. 
Det viktigste her var i alle fall at Gud så dem, og forstod dem og møtte dem.

Siste del av kapitlet er ikke så lett å forstå for meg. Profeten profeterer i gåter for meg, men kanskje de som hørte den forstod mer? Men denne biten forstår jeg;
 27 Når Herren, Allhærs Gud, har en plan,
        hvem kan da hindre at den blir utført?
        Og når hans hånd er rakt ut,
        hvem kan da vende den bort? 
og det er noe jeg holder fast ved når jeg leser profetier jeg ikke forstår. Det blir uansett som Gud har bestemt. Han vet og forstår hva som er rett. 

Herre, takk at du tar deg av meg midt oppi dette. 
I dag ber jeg for tiden som ligger foran meg. Ting som skal hende som jeg kanskje ikke forstår. Takk at du viser meg vegen, steg for steg. Måtte jeg hele tiden være åpen for det!