En salme av David, da han var på flukt for sin sønn Absalom.
2 Herre, hvor tallrike mine fiender er!
Det er mange som reiser seg mot meg.
3 Mange er de som sier om meg:
«Det er ingen frelse for ham hos Gud.»
Sela
4 Men du er et skjold for meg, Herre,
du er min ære, du løfter mitt hode.
5 Da jeg ropte høyt til Herren,
svarte han meg fra sitt hellige fjell.
Sela
Selv på flukt finner David styrke i sin Gud. Denne styrken er så bra beskrevet at jeg i dag velger å legge ved hele den lille, men sterke salmen
6 Jeg la meg ned og sovnet
– og våknet, for Herren holder meg oppe.
7 Jeg er ikke redd om ti tusen mann
fylker seg mot meg på alle kanter.
8 Reis deg, Herre! Frels meg, min Gud!
For du slår alle mine fiender på kinnet,
de ondes tenner knuser du.
9 Hos Herren er det frelse.
La din signing hvile over ditt folk!
Sela
Takk at vi hver dag, under alle forhold, kan finne styrke hos deg Gud. I dag ber jeg ekstra for de som trenger ny styrke.
Jes.40;29 sier;
Han gir den trette kraft,
og den som ingen krefter har,
gir han stor styrke.
--------------------------------------------
Jeg har gått og tenkt på denne salmen i dag, og måtte skrive litt til om den nå i kveld.
Tenk, han måtte flykte fra sin egen sønn?! "hvor tallrike mine fiender er" sier David, og jeg kan formelig føle at dette ble for mye for ham.... Men midt i dette finner han likevel styrke og trøst hos Gud. Som konge hadde David kjempet noen kamper, og møtt sine fiender. Men denne gangen kom det fra hans egen familie. Det må ha vært ekstra vondt!
Jeg har tenkt på de som havner midt oppi konflikter og splittelser i egen kirke. Det er jo nesten som å bli angrepet av egen familie.... Hvor viktig det da er, å ha sin forankring i GUD, og ikke i kirken... for den kan virkelig skuffe i blant, ja kanskje til og med bli en fiende. Det er vondt å si det, men det kan dessverre skje.
Heldigvis er Gud alltid den samme uansett situasjon. Og Guds plan er "den gode menigheten". Ja, jeg tror til og med at han aldri gir opp å bygge den! Herre hjelp oss å være en som bygger, og ikke en som river,
(samme salme fra 2016)
og den som ingen krefter har,
gir han stor styrke.
--------------------------------------------
Jeg har gått og tenkt på denne salmen i dag, og måtte skrive litt til om den nå i kveld.
Tenk, han måtte flykte fra sin egen sønn?! "hvor tallrike mine fiender er" sier David, og jeg kan formelig føle at dette ble for mye for ham.... Men midt i dette finner han likevel styrke og trøst hos Gud. Som konge hadde David kjempet noen kamper, og møtt sine fiender. Men denne gangen kom det fra hans egen familie. Det må ha vært ekstra vondt!
Jeg har tenkt på de som havner midt oppi konflikter og splittelser i egen kirke. Det er jo nesten som å bli angrepet av egen familie.... Hvor viktig det da er, å ha sin forankring i GUD, og ikke i kirken... for den kan virkelig skuffe i blant, ja kanskje til og med bli en fiende. Det er vondt å si det, men det kan dessverre skje.
Heldigvis er Gud alltid den samme uansett situasjon. Og Guds plan er "den gode menigheten". Ja, jeg tror til og med at han aldri gir opp å bygge den! Herre hjelp oss å være en som bygger, og ikke en som river,
(samme salme fra 2016)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar