Matt 5;1-20

Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham.  2 Han tok til orde og lærte dem:

Slik starter dagens kapittel.
Jeg ser Ham for meg, der han sitter oppe på fjellet med disiplene rundt seg og begynner å undervise. Og det er en bibeltime med mange temaer. Det starter med "saligprisningene" 

 3 Salige er de som er fattige i seg selv,
        for himmelriket er deres.
     4 Salige er de som sørger,
        for de skal trøstes.
     5 Salige er de tålsomme,
        for de skal arve jorden.
     6 Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,
        for de skal mettes.
     7 Salige er de barmhjertige,
        for de skal få barmhjertighet.
     8 Salige er de rene av hjertet,
        for de skal se Gud.
     9 Salige er de som skaper fred,
        for de skal kalles Guds barn.
    10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,
        for himmelriket er deres.

Versene forteller at vi kommer til å møte livet på godt og vondt, men det forteller også om at vi vil møte Guds omsorg.
En annen ting jeg tenker på, er at jeg er salig både før og etter hjelpen. "Salig er de som sørger - for de skal trøstes" Jeg er i Guds omsorg hele tiden, både når jeg har det bra og når jeg sliter - så visst er jeg salig :-D

I v.13-16 snakker Jesus om å være tydelige kristne. Lys og salt i verden. 

I v.17-20 snakker Jesus om loven - og her må jeg innrømme at jeg ikke helt kan forklare hva han mener. Det kan nesten se ut som om Jesus og Paulus motsier hverandre. Jesus understreker at loven er viktig - mens Paulus understreker nåden. Jeg fanger i alle fall tak i dette;

17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

Loven viser oss i alle fall hvor avhengig vi er av nåden... Den er også en mal vi strekker oss mot.

Jesus ga oss virkelig alt - til og med selve livet. Men i blant var han også ganske streng... selv disiplene som elsket ham, kunne i blant bli helt sjokkerte  (bl.a. i Matt 19;25)

Jesus, det er ikke alt jeg forstår... men takk at du viser meg steg for steg.