15 Da sa Gud til Noah: 16 «Gå ut av arken, du og din kone og dine sønner og sønnekoner med deg! 17 Ta med deg alle dyrene som er hos deg, alt som lever, både fugl og fe og alt kryp som det kryr av på jorden! Det skal myldre av dem på jorden, og de skal være fruktbare og formere seg.» 18 Så gikk Noah ut, og hans sønner og hans kone og sønnekoner sammen med ham. 19 Og alle ville dyr og husdyr og fugler og alt kryp som det kryr av på jorden, det ene slaget etter det andre, gikk ut av arken.
I kap 6 leste vi at Gud angret at han hadde skapt menneskene, det var blitt så mye ondskap... Og likevel får Noah dette oppdraget; vær fruktbar og bli mange. Men vet du hva? Det handlet ikke en gang om at "nå skulle alt bli så mye bedre" Det handlet om Guds kjærlighet til oss. På tross av. Kanskje vanskelig å se når flommen kommer. Virkelig vanskelig. Men så ser jeg at den smerten Gud kjente over all ondskapen som vokste, den kjente Gud også når flommen rammet dem alle.
For i siste del av dette kapitlet sier Gud til Noah;
«Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskenes skyld; for menneskehjertets tanker er onde like fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik som jeg nå har gjort det.
22 Så lenge jorden står,
skal sæd og høst, kulde og varme,
sommer og vinter, dag og natt
aldri mer ta slutt.»
Den gangen hadde Gud en frelsesplan for Noah - men i dag har Han gjennom Jesus en frelsesplan for alle. En gave for alle som tar i mot Ham i tro.
Herre, også i dag trenger menneskene å vende om og "gå til arken" for å bli reddet. Jeg ber for vår kirke, for alle troende. Hjelp oss å være en slik ark. Takk for at Du kaller på mennesker i dag. Det er ikke noe vi står i alene, selv om også vi har vår del og utføre. SAMMEN som team.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar