Så løftet jeg øynene igjen og fikk se fire vogner som kom fram mellom to fjell; og fjellene var av kobber.
Sakarja får mange underlige syner, det gjør han også her i dagens kapittel. Jeg har lest igjennom teksten 2-3 ganger, men jeg klarer ikke å henge med denne gangen... Likevel er det spennende å lese denne dialogen mellom Sakarja og engelen.
"Så løftet jeg øynene igjen, og fikk se... " Han har hatt flere spennende syn og dialoger med denne engelen. Jeg ser for meg hvordan han sikkert tenker "Hva blir det neste...?"
Herre, jeg forstår ikke de synene Sakarja hadde, men han lærer meg likevel noe. Om jeg holder meg nær til deg, så vil du også vise meg det jeg trenger å forstå til dagen i dag. Åh, måtte jeg være så åpen som Sakarja var, så jeg virkelig SER hva Du ønsker å vise meg.
Jeg har sitert det mange ganger, men det er så viktig at det ikke kan gjentas for ofte. Denne bønnen som Paulus ba for Efeserne (kap.1) "Måtte han gi ditt hjertes øye lys, så du SER" Det er min bønn i dag!
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar