4 Men hos deg er tilgivelsen;
derfor må vi frykte deg.
5 Jeg venter, ja håper på Herren,
jeg venter på hans ord. (fra 130)
2 Nei, jeg har brakt min sjel til ro
og gjort den ganske stille,
som et lite barn hos sin mor
når det har stilt sin tørst;
slik er min sjel i meg. (fra 131)
Som når et barn kommer hjem om kvelden
Og møter en vennlig favn,
slik var det for meg å komme til Gud,
jeg kjente at der hørte jeg hjemme.
Der var en plass i Guds store rom, en plass som
ventet der på meg. Og jeg kjente:
Her er jeg hjemme,
jeg vil være et barn i Guds hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar