Jeg må innrømme at det er lenge siden jeg har tenkt på Gud som i denne beskrivelsen. Tenk at dette er vår Gud, og at vi kjenner så liten del av hvem han er. Han er mer enn dette også! Visst er han STOR. Jeg velger å sitere nesten hele dette lille kapitlet med de store ordene. Dagens bønn blir en hyllest til Gud.
Og se, i himmelen stod en trone, og det satt en på tronen. 3 Han som satt der, var å se på som jaspis og karneol, og tronen var omgitt av en regnbue; den var som smaragd. 4 I en krets om tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær og med kranser av gull på hodet. 5 Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. 6 Framfor tronen var det likesom et glasshav, lik krystall. Og rundt tronen, midt på hver side, var det fire vesener, dekket med øyne foran og bak.
7 Det første vesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde ansikt som et menneske, og det fjerde var lik en ørn i flukt. 8 Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag roper de uten stans:
Hellig, hellig, hellig
er Herren Gud, Den Allmektige,
han som var og som er og som kommer.
9 Hver gang de fire vesener priser og hyller og takker ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, 10 faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet. De kaster sine kranser fram for tronen og roper:
11 Verdig er du, vår Herre og Gud,
til å motta all pris og ære og makt.
For du har skapt alle ting,
du ville det, og de ble til, skapt av deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar