Moses fortsetter å undervise om loven i dagens kapittel. Så absolutt en annen kultur i en helt annen tid....
Det starter med soning for uskyldig blod. Dvs om de fant en som var drept, men ikke visste hvem som var den skyldige. Da skulle det ofres, for at ikke straffen skulle ramme de uskyldige. (v.7-9)
Videre handler det om familierett. Først om rettferdighet for den førstefødte. Det var jo ikke alle konene som var like populære...(v.15)
Deretter om hva man gjorde med ustyrlige sønner som ikke ville høre på sine foreldre. Den loven var ikke nådig! Guri malla sier jeg :-/ (v.20)
Og til slutt loven om hva som skulle gjøres når noen hadde fått sin dødsstraff...
Denne gangen var det ikke lett å sette seg ned og reflektere, eller legge til noen kommentar.
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar