torsdag 14. september 2017

Heb 3

Dagens kapittel er utfordrende. Det forteller åpent om konsekvensene ved vantro... 

Jeg må smile litt av meg selv, for jeg innrømmer at jeg er litt pingle. Jeg syntes fort synd på noen, og vil ikke være hard mot noen. Jeg snakker ofte om Guds nåde og gave. Men sjelden om krav og konsekvenser. Det er som om det er motpoler som ikke passer sammen. 

Men egentlig er konsekvenser en livslov. Om jeg kan kalle det så. Alt vi gjør, ja til og med alt hva vi tenker, får konsekvenser. Så når Gud snakker om det, så handler det ikke bare om at Gud er hard og straffer. Det er også et resultat av egne valg...

Så utfordringen i dagens kapittel er bl.a. 
12 Brødre, se til at ikke noen av dere har et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. 13 Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. 14 Vi har jo fått del i Kristus. Vi må bare helt til slutt holde fast ved det grunnlag vi hadde i den første tid. 15 Når det heter:
        I dag, om dere hører hans røst,
        så forherd ikke deres hjerter



Jeg har lyst til å ta fram noe helt annet også. Dette med at Gud, Jesus og Den Hellige Ånd er ETT. Vi snakker om det, vi tror på det, men mange av oss syntes det er litt vanskelig å forstå. Jeg er en av dem. 
Det bekymrer meg absolutt ikke. For bibelen selv sier at vi bare forstår stykkevis og delt. Det viktigste for meg er å TRO at Herren Gud er EN.
Jeg har ofte støttet meg til Joh 1 som åpner med å si at Ordet var hos Gud, og ordet var Gud. Går det an å tro begge deler...? Det er hva jeg har gjort.
Det er likevel spennende å oppdage mer og mer som styrker de ordene Jesus selv sa "Faderen og jeg er ETT" Som her i v.7
 7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier:
        I dag, om dere hører hans røst,
  8 så forherd ikke deres hjerter
        som den gang deres fedre trosset meg,
        den dagen de utfordret meg i ørkenen.


Underlig vers, ikke sant? DHÅ sier først "hører hans røst" og deretter "deres fedre trosset meg" Det var Gud de trosset, ikke sant? Samme sak :-D

Jeg vet ikke hvorfor jeg kjenner jeg blir glad ved tanken :-D men for meg gjør dette Gud STOR, Hellig og Allmektig. Og nettopp Han vil være min Far, min frelser og Gud. Jeg er så glad for at jeg får tro på det! 

(Gjengitt i 2020)

1 kommentar:

  1. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.
    Jesaja 9:6

     Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som blev åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblandt folkeslag, trodd i verden, optatt i herlighet.
    1 Timoteus 3:16

    SvarSlett