"Dom over falske profeter" er temaet i dette kapitlet. De var ganske frimodige også, disse profetene. For de profeterte i Guds navn. Ja, de sa til og med "Så sier Herren" - enda han ikke hadde sagt det (v.7)
Jeg lurte litt på hvem disse falske profetene var. Var det noen som virkelig ønsket å være profet, som talte ut fra et oppriktig hjerte? Også viste det seg at det bare var dem selv? I så fall ville dette være veldig tragisk....
Jeg valgte å høre hva bibelkommentaren (Lunde forlag) sa, og da kom et nytt poeng fram. De var mest opptatt av å bli godt mottatt, godt likt av andre. De brydde seg mer om det, enn å lytte til hva Gud egentlig hadde å si.
Den neste type falske profeter (Spådom og trolldom) var de sin var opptatt av egen vinning. Budskapet de kom med syntes å passe godt på tilhørerne, men i virkeligheten bandt det dem fast i deres fortapte tilstand...
Gud holder dom over disse, samtidig som han vil redde de fortapte.
21 Så river jeg i stykker slørene deres og berger mitt folk ut av hendene på dere. De skal aldri bli til jaktbytte mer og komme i deres vold. Da skal dere sanne at jeg er Herren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar