Kol.2

Dagens kapittel åpner med at Paulus forteller hvor hardt han har kjempet for at menigheten skal ha det bra. Han lengter etter at de skal se hva de har i Kristus. Må innrømme at det fikk meg til å reflektere litt over min egen innsats..

Jeg vil dere skal vite hvor hardt jeg kjemper for dere og for dem i Laodikea og for alle de andre som ikke selv har sett meg.  2 Det jeg ønsker for dem, er at de skal få nytt mot, bli knyttet sammen i kjærlighet og nå fram til hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds hemmelighet, som er Kristus.  3 For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.

Ordet rotfestet og grunnfestet brukte jeg i en bloggpost for litt siden. Da om å stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

Paulus skriver her

 6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham.  7 Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå faste i troen etter det dere har lært, rike på takk til Gud!  

Siden Gud ER kjærlighet, så er det jo det å være rotfestet i Kristus det samme som å være rotfestet i kjærlighet ;-D

Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre synder. 14 Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.

Absolutt noe å minne seg selv (og andre) om, når bebreidelsen og fordømmelsen kommer snikende. Vi kan ta tak i det som er vanskelig med nytt mot, og frimodig gå videre. Det er ingen grunn til å bli sittende fast i fordømmelsen.

Kapitlet avslutter med å beskrive noen falske menneskebud. Bud vi er ganske flinke til å finne opp som viktige - enda de ikke har noen verdi...


Refleksjoner fra 2020 her