søndag 18. desember 2016

Kol 3 og 4

Bare overskriften fra dagens kapittel satte tankene i sving hos meg. "Det gamle og det nye mennesket" En overskrift som både gir håp og ettertanke. Håpet om at det er mulig! Ettertanken på hvordan den har virket på meg... er det en forskjell? På det gamle og det nye jeg?

Forskjell nr en er jo selvsagt at JESUS har frelst meg. Jeg har tatt i mot ham og blitt et Guds barn.
Men Gud har jo no mer i tankene enn det. 


For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger 10 og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. 11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, utlending, skyter, slave eller fri; her er Kristus alt og i alle.
   
 12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt,13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. 14 Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. 15 La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige! 16 La Kristi ord få rikelig plass hos dere
, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre, med salmer, hymner og åndelige sanger; syng for Gud av et takknemlig hjerte :-D

Et nydelig kapittel. En fantastisk mål å strekke seg mot. Man kan komme i den fallgruben at man ikke er god nok, at at man måtte, burde, skulle osv. Det er da det er viktig å vite at man ER I NÅDEN hele tiden, mens vi strekker oss mot dette målet. Vi gjør det fordi vi er elsket og frelst av nåde. Vi er oppfordret i kjærlighet, ikke tvunget under pekefingeren. 

Fra kap 4

 2 Vær utholdende i bønn, våk og be, med takk til Gud! 4 Be om at jeg må få kunngjøre den slik som jeg skal.  5 Vis forstand i omgang med dem som står utenfor, og kjøp den rette tid. 


Dagens kapittel er ganske kort, men det ligger likevel mye bare i dette. Lurer litt på hva den rette tid egentlig er.... Er det den rette tid nå, til å gjøre det jeg lenge har tenkt på...? Eller er tankene helt feil, og bare en del av noe jeg strever med...?

Ja, nå ble jeg visst litt ... kryptisk :-D
Oppfordringen til å be er i alle fall verdt å bygge på! Også får jeg håpe at Gud gir et svar jeg kan kjenne og merke.



Refleksjoner fra 2020 her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar