3.Mos 21

I forrige kapittel var overskriften "Dere skal være hellige". I dagens kapittel er det prestene som får denne formaningen. Men her er reglene enda strengere og mer konkret. Så konkret at jeg ikke klarer å la være å reagere. 

Men jeg forstår at det var en annen tid og en annen kultur. En annen ting som også er en viktig del av dette, er at prestene var kalt til å være i Guds sted. Og siden Gud er hellig og feilfri, så måtte også prestene være det.... 

Jeg ble først sjokkert (må jeg innrømme) da jeg leste hvem som ikke fikk lov til å bære fram offer... men ble også lettet da jeg oppdaget at det kun handlet om å komme fram med offer - når det gjaldt å dele måltidsofferet så var de medregnet.

 18 Ingen som har en feil, kan ofre: ingen som er blind eller halt, ingen med en kroppsdel som er for kort eller for lang, 19 ingen som har en brukket fot eller hånd,20 ingen som er pukkelrygget eller dverg, ingen som har en hvit flekk på øyet eller skabb eller utslett, og ingen som er skadet i pungen. 21 Ingen av presten Arons etterkommere som har en feil, skal komme og bære fram Herrens gaveoffer. Har han en feil, skal han ikke komme og ofre mat for sin Gud. 22 Han kan få spise sin Guds mat, både av det høyhellige og av det hellige. 23 Men han må ikke komme fram til forhenget og ikke tre fram for alteret, siden han har en feil; han må ikke vanhellige mine helligdommer. For jeg er Herren, som helliger dem.


Refleksjoner fra 2020 her