Et sterkt kapittel i dag, som viser mye av hvem Paulus er. Han er jo en mann med mange sterke meninger, men i dette kapitlet syntes jeg at Paulus sitt varme, gode hjerte kommer mest fram. Han lengter etter å se en menighet som blomstrer av kjærlighet og omsorg, og selv viser han seg som et godt eksempel når han beskriver sine to medarbeidere (v.19-30) Et nydelig kapittel!
Det er også et kapittel hvor Paulus legger lista vanvittig høyt.
Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes medfølelse og barmhjertighet, 2 så gjør nå min glede fullkommen: Ha samme sinnelag og samme kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. 3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. 4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres. 5 La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus!
(ikke no småtterier nei..)
Refleksjoner fra 2020 her
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar