Det første som gjorde inntrykk i dagens avsnitt i dette kapitlet, var da Jesus kom og fant disiplene sovende - og det i hans største kamp til nå... "de visste ikke hva de skulle svare ham" (v.40) Hvem har ikke vært der...? Med dårlig samvittighet og ingen ord som kan forklare eller bortforklare? Det er ikke alt som er lett nei.. De sviktet i våkingen, men Jesus tok de likevel med seg videre. Det var til slutt de selv som rømte da det ble alt for tøft (v.50)
Det neste som gjorde inntrykk, var at alle overprestene prøvde å finne noe på Jesus som kunne dømme ham. men de fant ikke noe som helst (v.55) Han var 100% ren, og nettopp han skulle gi sitt liv for oss som var skyldig i MYE! Det ville ikke vært vanskelig å finne noe dømme meg for.
Tenk at de kunne hate en slik mann? Så mye at de kom med falske vitnesbyrd for å få ham dømt.
Og til slutt da, den gripende historien om Peter - den sterke mannen som holdt lenger enn de andre. Mannen med et stort mot, og en stor kjærlighet. Også han måtte gi tapt til slutt, i frykt. Og han sørger dypt over fallet (v.72)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar