torsdag 12. mai 2016

Jer 34

Jeremia fortsetter å profetere i dette kapitlet, sine tunge budskap. Kongen får litt trøst midt i stormen, men folkene som brøt avtalen de hadde gjort med Gud og sine treller, de fikk sin harde dom... 

Herren sier: Nå gir jeg denne byen i babylonerkongens vold, og han skal brenne den opp.  3 Du skal ikke slippe ut av hans hånd, men gripes og overgis til ham. 
 Så sier Herren om deg: Du skal ikke falle for sverd,  5 men dø i fred. Og likesom de tente ild til ære for dine forfedre, som var konger før deg, skal de også tenne ild til ære for deg. De skal holde sørgehøytid over deg og rope: «Å ve, herre!» Dette er mine ord, sier Herren.
-------
   17 Derfor sier Herren: Fordi dere ikke ville høre på meg og lyse ut frigivelse for frende og landsmann, lyser jeg ut frigivelse for dere, sier Herren. Dere skal frigis til sverd, pest og hunger, og jeg vil gjøre dere til et skremmebilde for alle riker på jorden.


Jeg prøver å tenke litt på hva dette kapitlet kanskje vil fortelle meg... det er ikke så lett å tenke slik om alt som står i det gamle testamentet må jeg innrømme. Men tanken jeg fikk var bl.a. "Herren lønner dem som søker ham" (Heb.11;6)

Det kan se ut som Herren straffer dem som gjør det motsatte også - i alle fall i det gamle testamentet. Og kanskje var det slik også, selv om jeg også tror at det handler om konsekvenser av dårlige valg... I dag lærer vi at "straffen lå på Ham for at vi skulle ha fred"... men det betyr ikke at vi går fri fra konsekvenser av dårlige valg. Det betyr at vi er frelst av nåde, og at hver dag har sin nye, gode mulighet.

        De som kjenner ditt navn, har tillit til deg,
        for du svikter ikke dem som søker deg, Herre.
        (Salme 9;11)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar