1.Kong 9

Gud svarer (i dagens kapittel) på Salomos inderlig bønn for folket. Et svar jeg ble rørt av, men også litt undrende... 
Syntes jeg møter mye av dette i det gamle testamentet. En Gud som både velsigner og forbanner..
En Gud som viser hvor stor og raus han er, dersom de bare vil holde seg nær ham og følge hans lover.
Det er ikke nok med kravet, men Gud forteller dem konsekvensene også - av begge valg. Det er dette som gjør meg undrende. Som om jeg ser en Gud som både er kjærlig og truende... om du forstår?

I vår kultur har vi lagt så stor vekt på Guds kjærlighet (og jeg tror på den!) og kanskje derfor blir dette en litt ukjent side av Gud.
Men selv om jeg ikke forstår, så får det Gud til å virke STØRRE for meg. Han er mer enn jeg kan fatte! Og uansett hvor stor, kjærlig eller skremmende han kan virke - så er han i høyeste grad en som bryr seg om oss. En som har gitt ALT for at vi skal få være de barna han har skapt oss til å være.

Her er ordene som rørte meg i dag;
Da Salomo hadde fullført Herrens hus, slottet og alt det andre som han ønsket å gjøre,  2 viste Herren seg for ham igjen, slik som han hadde vist seg for ham i Gibeon,  3 og sa til ham: Jeg har hørt den inderlige bønnen som du bar fram for meg. Jeg har vigslet dette huset som du har bygd, og vil la mitt navn bo der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal alltid være vendt mot det.