søndag 17. januar 2016

2.Kor 5

En svært viktig del tas opp i dagens kapitel; Forsoningen, og forsoningens tjeneste. Kjenner jeg blir glad på egne vegne, og kjenner både uro og lengsel i forhold til de som ikke har tatt imot. Uro mest fordi jeg syntes det er vanskelig å formidle.... så mange menneskelige faktorer som spiller inn.

Herre jeg ber for dem - og for oss som tror. Vi har forsoningens tjeneste, jeg trenger virkelig å øve opp hvordan jeg formidler den til de som trenger det. Enten det er ved ord eller bare handling.

17 Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. 18 Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste. 19 Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. 20 Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud! 21 Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.


(refleksjoner fra 2019 her)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar