Du kan lese hele kapitlet her
Vi vokser opp med at vi får som fortjent, og mange overfører også denne holdningen til Gud. Slik var det også med vennene til Job. De led med ham, men ble likevel opprørt over at han mente han ikke hadde gjort noe galt mot Gud. "Hvorfor ville Gud ellers straffe ham...?"
Egenverdi og skyldfølelse... den stikker dypt.
Historien om Job er ikke enkel, men vi vet i alle fall at Job ikke ble straffet, eller fortjente å lide.
Og andre som lider... joda, det hender det er fordi de får som fortjent - men utrolig mange lider helt ufortjent. Ja, urettferdig kan man vel også trygt si at livet er!
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar