Jes 65

Vi møter en Gud som er sint og opprørt i dagens kapittel - og likevel gjennomsyres det av kjærlighet og lengsel.

Guds høyeste ønske er at vi skal være hans barn - at vi skal ha det godt. Men så er vi trassige og går våre egne veier.... enda det absolutt ikke er til vårt eget beste en gang.

Likevel er Gud trofast og legger veier til rette for at vi skal komme til Ham.

Jeg hadde svar for dem som ikke spurte,
        jeg var å finne for dem som ikke søkte meg.
        Til et folk som ikke påkalte meg,
        sa jeg: «Her er jeg! Her er jeg!»
(v.1)

    Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord.
        Ingen skal minnes det som var,
        ingen skal tenke på det mer.
     Ja, gled og fryd dere til evig tid
        over det som jeg skaper!
(v.17-18)


(refleksjoner fra 2019 her)