Jes.36

(Denne bloggposten er fra 2019)

I det fjortende året Hiskia var konge, rykket assyrerkongen Sankerib mot alle de befestede byene i Juda og tok dem. 

Slik starter dagens kapittel. Og fra Assyrerkongen kommer en kommandant og roper;

Si til Hiskia: Så sier storkongen, Assyrias konge: Hva er det du stoler på, siden du kjenner deg så trygg?  5 Mener du at tomme ord er råd og styrke i krig? Hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg? 

Jeg smilte når jeg leste dette, for jeg visste jo hvem Hiskia stolte på. 
Men et lite øyeblikk skal jeg innrømme at jeg ble litt i tvil når denne kommandanten sa;

10 Tror du kanskje jeg har dratt mot dette landet for å ødelegge det uten at Herren ville det? Nei, det var Herren som sa til meg at jeg skulle dra mot dette landet og legge det øde!

Og kanskje noen av de som hørte også ble engstelige? Men om jeg skulle velge hvem jeg skulle stole på av Hiskia og denne komandanten, ja da velger Hiskia. De visste jo hva han stod for. 

Det er ikke alltid lett å vite hvem man skal lytte til eller ikke, og hvem vi kan stole på av mennesker. Men heldigvis har Gud gitt oss Den Hellige Ånd som kan veilede oss underveis. Gud taler direkte til den enkelte av oss. 
Men heller ikke det er bare enkelt... jeg innrømmer det. Jeg har tatt feil, ikke bare en gang. Vi tror på en Gud som aldri gir opp. Gang på gang gir han nåde, trøst og ny veileding. Og en dag skal vi både se og høre klart og tydelig. 

Denne kommandanten fortsatte å rope;
La ikke Hiskia lokke dere når han sier: «Herren vil nok berge oss!» Har kanskje andre folks guder reddet sine land fra assyrerkongens hånd? 19 Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarvajims guder? Og hvor er Samarias guder? Har de reddet landet ut av min hånd? 20 Hvem er det av gudene i alle disse land som har reddet sitt land? Og så skulle Herren kunne berge Jerusalem ut av min hånd! – 21 De tidde og svarte ikke et ord. For det var kongens ordre at de ikke skulle svare ham.

Vi tror at av alle guder er vår Gud den eneste LEVENDE og derfor kan både høre og handle. 
Hiskias råd var virkelig bra. En diskusjon her ville neppe vunnet fram. Tvert imot ville det bare øke frustrasjonen. I stede kunne de være stille og slik vise hvem de stolte på. Og ikke minst spare energi :-)

Rett før kapitlet slutter, røper overskriften hvordan det går "Herren berger Jerusalem" Det får vi nok vite mer om i neste kapittel.

Herre, i dag vil jeg takke Deg for at Du er den levende JEG ER, også i dag. Takk at Du er nær - enten jeg føler det eller ei. For det er ikke følelsene som avgjør, men Ditt løfte! 
Veiled meg Herre, i mine valg av hvem jeg lytter til. 
Takk for Ordet Ditt!