Du kan lese hele kapitlet her
Gud åpenbarte seg enda en gang for Jakob, etter at han var kommet hjem fra Mesopotamia, og velsignet ham. Gud sa til ham:
«Ditt navn er Jakob.
Men nå skal du ikke lenger hete Jakob;
Israel skal være ditt navn.»
Slik fikk han navnet Israel. Så sa Gud til ham:
«Jeg er Gud Den Allmektige.
Vær fruktbar og bli tallrik!
Et folk, ja, mange folkeslag
skal stamme fra deg,
og konger skal ha sitt opphav i deg. Det landet jeg har gitt
til Abraham og Isak,
det landet gir jeg deg
og ætten din etter deg.»
(1.Mos.35;9-12)
Husker du det fæle kapitlet jeg snakket om...? (1.Mos.34) Disse sønnene til Jakob som slaktet en hel landsby ved å lure dem. Selv Jakob var sjokkert og skuffet, og redd for konsekvensene. Men sønnene selv mente alt var som det skulle..
Husker jeg først tenkte at det var synd på Gud... for en start på Guds folk? Men så husket jeg også Adam og Eva, og deres familiekonflikter. Ingen bedre start der.
Så gikk det plutselig opp for meg hvilken stor nåde Gud viser. Tenkt at han ikke ga opp, og fremdeles lengter og venter. Tenk at han elsker sitt folk, og han elsker sine barn med betingelsesløs kjærlighet.
Gud er virkelig noe for seg selv. Det fikk jeg ny bekreftelse på i dagens ord. For Guds velsignelse av Jakob kommer i kapitlet etter den fæle hendelsen...
Han velsigner oss i dag også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar