Du kan lese hele kapitlet her
Den menneskelige faktoren er ganske gjenkjennelig i dette kapitlet. Både av ønsker og unnskyldninger. De ville ha en konge, og første argument var "alle andre har det". Jeg tror de innerst inne visste hva som var rett. Til nå var de jo styrt av en profet - en åndelig veileder. En konge ville være mer opptatt av det materielle og timelige. Og hva var unnskyldningen? Du profet, er gammel, og dine sønner følger ikke i dine fotspor... Og finne nye profeter var visst ikke i tankene en gang.
Om det er noe vi vil ha, er det ofte lett å finne både grunner og unnskyldninger - dessverre..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar