Du kan lese hele kapitlet her
Jeg leste ganske lett igjennom og tenkte "denne historien kjenner jeg jo" - som om jeg ikke forventet meg noe av den.... (mm, jeg innrømmer det)
Må nesten smile, for jeg ble nesten like overrasket som Jakob, da han våkner opp av drømmen og sier forundret "Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke" (1.Mos 28;13)
Jeg tenkte "Hvor ofte er det ikke slik?" Jeg tenkte på de jeg ber for, som ikke tror på Gud. Jeg er overbevist om at Gud er hos dem, selv om de ikke vet.
Men jeg tenkte også på oss som tror, som kanskje glemmer hvor velsignet vi er. Flere ganger kan vi ha fått Guds beskyttelse og omsorg, uten en gang å være klar over det.
Også her og nå er Gud nær. Akkurat nå tenker jeg på det, men Han har vært like nær hele dagen. Både i gode og strevsomme øyeblikk. Dette får meg til å tenke på et vanskelig øyeblikk jeg hadde i formiddag. Jeg strevde meg gjennom en halvtime, og var så opptatt av problemet at jeg glemte å be... jeg visste ikke at Herren var der..
Gud var der, og han er fremdeles her. Ååå så godt det er å tenke på!
Refleksjoner fra 2019 finner du her
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar