1.Sam.2

Du kan lese hele kapitlet her

Må innrømme at jeg finner både gode og vanskelige vers her...
Nyter starten, med Hannas lovsang;

   Mitt hjerte fryder seg i Herren.
           Herren gir meg stor kraft.
          Jeg ler av mine fiender,
          for jeg gleder meg over din frelse.
      
   Ingen er hellig som Herren,
          for ingen er til uten du;
          det er ingen klippe som vår Gud.

og er så enig så enig,
men så kommer dette som jeg har så vanskelig for å godta.

Eli var nå meget gammel. Da han fikk høre hva sønnene hans gjorde mot alle israelittene, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til telthelligdommen, sa han til dem: «Hvorfor gjør dere slikt? Fra hele folket hører jeg om deres onde gjerninger. Det må ikke være slik, mine sønner! Det er ikke noe godt rykte, hører jeg, som går blant Herrens folk. Når en mann synder mot en annen, skal Gud dømme ham. Men når en mann synder mot Herren, hvem skal da be for ham?» Men de hørte ikke på faren, for Herren ville at de skulle dø. Gutten Samuel vokste og var til glede både for Herren og for mennesker.

Det som er så vanskelig her er bekreftelsen på utvelgelsen - og jeg klarer ikke å tro på den, enda det står så mye om den. Nå spiller det liten rolle om jeg tror på den eller ikke, for resultatet blir jo det det blir uansett... men det jeg lurer på, er om dette er en menneskelig beskrivelsen av hva de har erfart og tror, eller om det virkelig er slik at Gud velger noen og vraker andre? Er det virkelig slik at han forherder dem han vil? Eller forherder han de som han VET ikke vil velge ham uansett...? Er det fordi han kjenner alle hjertes hemmeligheter at han gjør som han gjør?
Det er som sagt mitt spørsmål om Guds rettferdighet som gjør at jeg finner utvelgelsen som feil.
De som tolker utvelgelsen til å være de som valgte å ta i mot (i en verden der alle får mulighet til å gjøre akkurat det...) - der kan jeg være enig.

Herre - du er Gud, uansett hva jeg forstår og ikke forstår. Du er GUD, og jeg tilber deg. Jeg velger å tro på din rettferdighet. Også ber jeg for ALLE menneskene som lever i dag. Så mange har jeg aldri bedt for før (ler) Ber jo aller mest for mine barn, svigerbarn og barnebarn da.

Her finner du refleksjoner fra 2019