Du kan lese hele kapitler her
Jeg har ofte sagt at i gamle testamentet var det bare prester og ledere som hadde direkte kontakt med Gud, for det har absolutt vært inntrykket når jeg leser historien. Men i dag ble jeg overrasket over den frimodige bønnen til Abrahams tjener. Ikke bare søkte han Gud om hjelp, men han ba også om et tegn - som han i tillegg foreslo hvordan skulle være. Og Gud svarte på bønnen.
Tankene mine vandrer videre til Hagar også. Nå ba hun ikke selv, så vidt jeg kan huske... men Gud kom til henne fordi han hadde hørt hennes lille sønn som gråt. Han brydde seg om dem personlig, og altså ikke bare via noen utvalgte. Det er sikkert flere slike historier som jeg ikke helt har lagt merke til. Spennende :)
Herre - jeg lengter etter et enda nærmere forhold til deg. Jeg liker å lese, liker å oppdage, liker å kjenne takknemligheten over at du har bevart meg gjennom alt i livet - og at du fortsatt vil gjøre det. Men det helt nære forholdet, der vi samtaler og lytter - virkelig kjenner at du er der og leder meg både tanker, ord og gjerning... vil så gjerne kjenne deg bedre!
Herre, jeg ber for dagen i dag. Ikke minst for undervisningen jeg skal ha i barnehagen i dag. Hjelp meg, velsigne de få ordene jeg får formidlet. La det være levende ord som spirer til mer i oppveksten deres. Jeg ber for hvert eneste barn som er innom SPIREN :) og deres foreldre. Jeg ber enda mer for personalet, som er der for dem.
(refleksjoner over hele kapitlet, fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar